Støy utgjør en risikofaktor for stressrelaterte helseproblemer
Opplevelse av å bli forstyrret under hvile og avkobling, i samtale, eller i en arbeidssituasjon, bidrar til mistrivsel og redusert velvære, og påvirker derfor folks atferd og helsetilstand. Forstyrrelse av søvn regnes blant de mer alvorlige virkningene av støy.
Langvarig irritasjon over støy kan påvirke utvikling av sykdom, spesielt hos de som ellers er disponert for sykdom. Det er påvist at støy kan gi kortvarige fysiologiske forandringer som er typisk for psykisk stress. Stress kan brukes som beskrivelse på kroppens økte beredskap på grunn av en ytre belastning. Stress kan være en medvirkende årsak til forskjellige helseplager, for eksempel muskelspenninger og muskelsmerter, som er svært vanlige årsaker til sykmelding og uførhet. Det foreligger også en rekke undersøkelser som viser forhøyet risiko for forhøyet blodtrykk og utvikling av hjertesykdom.
Støy virker sammen med andre faktorer
Støy virker ofte sammen med andre stressfaktorer som for eksempel luftforurensning. Derfor er det vanskelig å skille klart mellom støyens effekter og andre miljøfaktorers effekter. Det er store individuelle forskjeller i følsomhet for støy, og det er derfor vanskelig å fastlegge en grenseverdi for støy som garanterer mot helseskade for alle. Jo lavere støyen er, desto mindre er risikoen for at helseskader oppstår.
Støy bagatelliseres
Tradisjonelt bagatelliseres støy av dem som ikke selv plages av støyen, og det er klare meningsforskjeller om hvilke og hvor negative helseeffektene fra støy er. Det har likevel i den senere tid blitt gjennomført flere studier som bekrefter de negative helseeffektene av støy.
Stillhet er et knapphetsgode
Tilgang på stille områder er en faktor som kan bidra til å redusere plagene i støybelastede nabolag. Bevaring og opprettelse av stille soner er et viktig tiltak for å redusere støyplagene. Fravær av uønsket lyd i frilufts- og rekreasjonsområder er viktig for selve utnyttelsen av disse områdene. Spesielt i områder der forventningene til støyfrie omgivelser er store, vil terskelen for å føle sjenanse og mistrivsel være lav.
De viktigste negative virkninger av støy kan grovt deles inn slik:
- fysiologiske
- psykologiske
- sosiale
Det er ikke noe klart skille mellom disse kategoriene, og det vil være kombinasjonseffekter av disse.
Mer informasjon om helseeffekter av støy kan finnes i den forskningsbaserte kunnskapsbasen om miljø og helse utviklet av Folkehelseinstituttet.