Vernet natur

Jotunheimen nasjonalpark, Store Skagastølstind. Foto: Kristin S. Karlsen

Det blir stadig vanskeligere å finne naturområder som er lite berørt. Arealet av store, sammenhengende områder uten inngrep ble sterkt redusert gjennom 1900-tallet, og områdene blir mindre og færre. Villmarkspregede naturområder, definert som områder mer enn 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep, ble redusert fra 48 til under 12 prosent av Norges areal fra 1900 til 2008. Enkelte naturtyper, som høgmyrer i lavlandet, elvedelta, kalkskog og sanddyner, er redusert så kraftig at de regnes som truede.

Verneområder Norge

Over 15 prosent av Norges fastlandsareal er vernet. Høyfjellsområder dominerer i arealomfang. Flere viktige naturtyper er ennå ikke tilstrekkelig fanget opp. Kyst- og sjøområdene er foreløpig dårlig representert i det vernede arealet. Av Norges sjøareal innenfor grunnlinjen på total 90 000 kvadratkilometer, er ca 2900 kvadratkilometer vernet.

Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på et utsnitt av fjord- og kystområdene som vi ikke finner tilsvarende av andre steder i verden. En av nasjonalparkene omfatter skjærgårdsområder, men fjordområder er i liten grad representert.

Antall og areal i denne tabellen er en prognose på vernet areal. Den vil senere bli erstattet med ny statistikk beregnet av SBB. Arealstatisitkk fra SSB per 31.12.2008 finner du ved å trykke på knappen ”Utforsk data”

Verneområder på Svalbard

På Svalbard ble naturvernområder opprinnelig opprettet i medhold av svalbardloven. I forbindelse med at svalbardmiljøloven trådte i kraft 01.07.2002 ble de eksisterende vernevedtakene endret noe. Samtlige verneområder på Svalbard er nå forankret i den nye svalbardmiljøloven. Naturvernområdene på Svalbard omfatter til sammen ca. 65 prosent av øygruppens landareal, og ca ¾ av territorialfarvannet ut til 12 nautiske mil.

En fortsatt oppsplitting og nedbygging av naturarealene vil virke negativt inn på det biologiske mangfoldet. Viktige naturtyper står i fare for å forsvinne. Kommende generasjoner vil kunne få dårligere muligheter til bærekraftig bruk og opplevelse av biologisk mangfold enn oss.

Den generelle samfunnsutviklingen, med drivkrefter som befolkningsvekst, forbruksvekst, teknologi og handel, gjør at presset på våre naturområder øker. Store, inngrepsfrie områder splittes opp og viktige leveområder for planter og dyr bygges ned, dyrkes opp, dreneres og hogges. Jord- og skogbruk, turistindustrien og veisektoren er blant de faktorene som endrer arealene mest.

Verdens naturvernunion (IUCN) har som mål at alle land skal verne minst 15 prosent av alle naturtyper. Gjennomført vern dekker nå over 15 prosent av Norges fastlandsareal. En ny naturmangfoldlov trådte i kraft 1. juli 2009. Den er nå der viktigste virkemiddelet for å oppnå økt og mer representativt vern i Norge.

Planlagt vern:

• Gjennomføring av nasjonalparkplanen vil innebære at målet om 15 prosent vern blir oppnådd for fjellområdene, samt at dekningen for fjord- og kystområder blir bedre. De fleste områdene i nasjonalparkplanen vil være vedatt i løpet av 2010.
• Gjennom Innst.S.nr. 46 (2003-2004) har Stortinget sluttet seg til at det skal arbeides for utvidet vern av skog. Det pågår et langsiktig arbeid med frivillig vern av skog. I tillegg arbeides det med skogvern på statsgrunn og annen offentlig eid grunn. Ved utgangen av 2009 var om lag 1,7 prosent av den produktive skogen vernet.
• Fylkesvise verneplaner for myr, våtmark, edelløvskog, rik løvskog og sjøfugl ved kysten er i all hovedsak vedtatt. Det er meningen å vedta noen gjenstående verneplaner i 2010.
• Det pågår et omfattende arbeid med marin verneplan. Den skal sikre et representativt nettverk av marine verneområder i de ulike biogeografsike regionenen i kyst- og havområdene. Les mer om dette på DNs nettsider om Marin verneplan.

Mange verneområder er avhengige av skjøtsel for at verneverdiene skal kunne bevares. De siste årene er det bevilget større midler til å lage forvaltnings- og skjøtselsplaner og midler til skjøstelstiltak. Samtidige utvikles det også et nytt og samordnet oppfølgingssystem for verneområdene.

Vern er viktig, men ikke nok

Verneområder er viktige for å bevare en natur med levedyktige bestander av planter og dyr, men er ikke tilstrekkelig alene.

Etter gjennomføring av det planlagte vernet vil det fortsatt være naturtyper som i mindre grad er fanget opp. Hovedtyngden av Norges areal vil ikke være vernet. Måten vi behandler og forvalter vår "hverdagsnatur" på vil derfor ha stor betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet.