Truede arter

Fjellreven er en av Norges mest truede pattedyrarter. Det er laget en handlingsplan for å redde fjellreven fra å bli utryddet. Foto: Olav Strand

Norge har som nasjonalt mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen år 2010. Norsk Rødliste 2006 kan betraktes som en helseattest for norsk natur. Rødlisten kan brukes til å stille diagnosen og vurdere hvilken behandling som er nødvendig og hvor den bør settes inn.

I Norsk rødliste 2006 er det ført opp 3886 arter. Av disse er 1988 vurdert å være truet, det vil si at de er innenfor kategoriene kritisk truet, direkte truet eller sårbar. Tallene gjelder for fastlandsdelen av Norge med havområder og Svalbard. De 285 artene som er kritisk truet, kan være utryddet i Norge i løpet av 10 år. Blant disse er fjellrev, rød skogfrue, ulv og lomvi. 

Skogen er representert med 1827 av artene på rødlista. Dette utgjør 48 prosent av rødlisteartene. Over halvparten av disse er sopp og biller. Mer enn 300 av artene i skogen er vurdert som kritisk truet. Når en art er i kategorien kritisk truet, har ekspertene vurdert det slik at det er 50 prosent sjanse for at arten dør ut i løpet av 10 år eller 3 generasjoner.

I jordbrukslandskapet er det 1330 arter på rødlista. Dette utgjør 35 prosent av rødlisteartene. En stor del av disse er biller og sommerfugler. Det er også mange rødlistede planter og sopp i denne gruppen. Rundt hundre arter i jordbrukslandskapet er kritisk truet.

De øvrige artene på rødlista, om lag 700 arter, er fordelt på naturtypene fjell, våtmark, ferskvann, kyst og hav.

Både i verden og i Norge er det arealendringer som er den største trusselen mot biologisk mangfold, og dermed også den viktigste årsaken til at arter kommer på rødlista. Av alle rødlisteartene er det 85 prosent som trues av ulike typer arealendringer.

Den største trusselen innen arealendringer er fysiske inngrep, det vil si utbygging, men også annen omdisponering av arealer som grøfting, drenering, deponering og uttak av masse.

I kulturlandskapet har det skjedd omfattende og raske endringer, der gjengroing og næringsopphopning (eutrofiering) er viktige prosesser som ødelegger levestedet for mange arter. Gjengroing er en prosess som i økende grad går i negativ retning.

I skogen er bildet noe annerledes. Det blir mer skog og mengden død ved øker. Død ved er viktig for svært mange arter. Skogen drives i økende grad etter standarder som skal ta vare på det biologiske mangfoldet. Likevel er tilstanden kritisk for en stor mengde skogsarter med spesielle krav. Dette kommer trolig av at det er for lite gammel skog og død ved i den mest næringsrike skogen i lavlandet, hvor det er flest truede arter.

Seks prosent av artene på rødlista er truet på grunn av forurensninger og seks prosent på grunn av klimaendringer.

Norge har tiltrådt flere internasjonale naturvernavtaler med konkrete forpliktelser som handler om sikring av truede arter, deriblant Konvensjonen om biologisk mangfold, Bernkonvensjonen, Bonnkonvensjonen, CITES og Ramsarkonvensjonen.

Nasjonale rødlister

En nasjonal rødliste bidrar til mer presis naturforvaltning. Den gir også økt fokus på truede arter på nasjonalt nivå, blant regionale og lokale myndigheter, sektorer og ideelle organisasjoner. Rødlistene skal også bidra til at det blir tatt hensyn til naturmiljøet ved arealplanlegging.

Norsk rødliste 2006

Artsdatabanken kom i drift i 2005. En av de første oppgavene de tok fatt på var å utgi en ny norsk rødliste basert på de nye IUCN-kriteriene(2001). Norsk rødliste 2006 ble lansert av Artsdatabanken 6. desember 2006.

Norsk rødliste 2006 gjelder for Norge med havområder og Svalbard. Her er tilstanden for 18 500 arter vurdert. Denne lista bygger på andre kriterier enn tidligere nasjonale rødlister, og endringer i artenes status kan derfor ikke sammenlignes direkte. 

Tidligere rødlister for Norge

• Den første offisielle rødlista kom i 1984, og inneholdt lister for virveldyr og karplanter.
• I 1988 kom den andre lista, som inneholdt lister over virveldyrene.
• I 1992 kom den tredje lista. For første gang ble lister for en betydelig del av det biologiske mangfoldet i Norge presentert. Til sammen 12 000 arter innenfor 21 forskjellige artsgrupper ble vurdert. I 1996 ble så en ny og revidert rødliste for fugler og pattedyr presentert.
• I 1999 kom den fjerde offisielle rødlista. Den bygget på en vurdering av totalt 15 000 arter, tilhørende 27 artsgrupper. Rødlista 1998 gjaldt for fastlands-Norge. I tillegg ble det samtidig gitt ut en rødliste for fugler og pattedyr på Svalbard, og for pattedyr i havområdene.

Handlingsplaner for truede arter

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har ansvar for å utarbeide og drifte handlingsplaner for trua arter, i enkelte tilfeller foregår drift i samarbeid med relevante fylkesmenn. En rekke eksperter og frivillige organisasjoner er involvert i arbeidet med handlingsplanene, som er utformet slik at de også vil kunne gagne andre arter enn dem de i utgangspunktet handler om. DN arbeider også med utarbeidelse av handlingsplaner for trua naturtyper.

I Lov om forvaltning av naturens mangfold, som trådte i kraft våren 2009 (naturmangfoldloven), er det egne bestemmelser om prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Loven åpner for at regjeringen kan utgi forskrifter som skal sikre arter og naturtyper. Arbeidet med å velge ut de første artene og naturtypene har allerede begynt. Samtidig som disse forskriftene vedtas, vil det også bli utgitt handlingsplaner knyttet til en del av disse artene og naturtypene.

Rød skogfrue er den første planten som har fått en handlingsplan. Foto: Svein Båtvik

Damfrosken fins i noen få tjern. DN har laget handlingsplan for å redde damfrosken. Foto: Lars Løfaldli

Områdevern

Vern av områder etter naturvernloven er et viktig virkemiddel for å bevare arter. Områdevern reduserer inngrep og annen menneskelig aktivitet som kan være en trussel mot en del arter.

Fredning

I dag er 67 arter fredet mot blant annet fangst eller plukking. Av disse er det 48 plantearter, 8 mosearter og 11 arter av virvelløse dyr. De fleste av de fredede artene står på rødlista.

Kartlegging og overvåking

Systematisk overvåking av bestandsutviklingen hos enkelte dyregrupper har pågått i flere tiår, spesielt for store rovdyr, kongeørn og sjøfugl. De truede artene det lages handlingsplan for blir også overvåket.

Kommunene har drevet viltkartlegging i mange år. Siden 1998 har de også kartlagt de viktigste naturtypene. Under det nasjonale programmet for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold er det prosjekter i gang for å kartlegge forekomster av truede arter, viktige naturtyper i jordbrukets kulturlandskap, viktige ferskvannslokaliteter og marine naturtyper. Dataene fra disse prosjektene gjøres tilgjengelige i nasjonale databaser.

Kunnskapen som kommer fram gjennom kartlegging, overvåking og rødlistearbeidet danner grunnlaget for å ta vare på de truede artene gjennom en kunnskapsbasert arealplanlegging og forvaltning.