Lokal luftforurensning

Svevestøv (PM10 og PM2,5) og og nitrogenoksid (NO2) er de viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensning. I tillegg kan stoffer som svoveldioksid (SO2), bakkenær ozon (O3), karbonmonoksid (CO), PAH og benzen bidra til dårlig lokal luftkvalitet.

Klikk på kartet for informasjon om hvordan luftkvaliteten er akkurat nå:

Kilde: http://www.luftkvalitet.info. Trykk på tegnene i kartet for å se detaljer

Overskridelser av nasjonale mål og forskriftens grenseverdier

Vi har nasjonale mål for konsentrasjonsnivåer av svevestøv, NO2, SO2 og benzen.Svevestøv og NO2 bidrar mest til lokal luftforurensning, og de aller fleste byene er langt fra å nå nasjonale målsetningene for disse stoffene i 2010. I 2008 var det ingen overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdi for svevestøv, men i 2009 ble denne overskredet i Trondheim.

Selv om trenden er nedadgående, er det behov for flere tiltak og virkemidler for at vi skal nå det nasjonale målet for svevestøv.

Helserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av hvor høy konsentrasjonen av de forurensede stoffene er, og hvor lenge vi blir utsatt for dem.

Det er i all hovedsak astmatikere og personer med luftveislidelser eller hjerte- og karsykdommer som opplever helseeffekter fra luftforurensning i Norge. Dessuten er barn og unge, gravide og eldre spesielt følsomme.

På grunn av begrenset kunnskap om sammenhenger mellom eksponering og sykdom/død og mangel på data i Norge, er det vanskelig å beregne omfanget av helseeffektene.

Størst helserisiko knyttet til svevestøv og NO2

I de store byene er det særlig svevestøv som gir størst risiko for helseskader. NO2 bidrar også. Disse stoffene gir økt forekomst av ulike typer luftveislidelser. Svevestøv kan også medføre hjerte- og karsykdommer og økt dødelighet.

Svevestøv består av partikler som er så små at de kan pustes inn. De største av disse partiklene avsettes i de øvre luftveiene. Mindre partikler, med diameter under 10 μm (PM10), kan følge med luften vi puster helt ned i lungene.

Kartene under viser forventet forkortet levetid som følge av utslipp av svevestøv med diameter under 2,5 μm (PM2,5) i Europa. Befolkningen i de sentrale delene av Europa var mest utsatt i 2000. Fram mot 2020 forventes en forbedring i situasjonen. Dette skyldes at det er satt i verk en rekke virkemidler og tiltak for å forbedre den lokale luftkvaliteten.

Helseeffekter fra andre stoffer

Også andre stoffer kan gi helseskader. SO2 kan føre til lungelidelser både hos friske og hos astmatikere. Benzen og andre aromater, som for eksempel PAH, kan være kreftfremkallende. CO reduserer blodets evne til å transportere oksygen og kan medføre hodepine, kvalme og problemer hos hjertepasienter.

Lokal luftforurensning kan gi effekter på økosystemer og vegetasjon

Lokal luftforurensning kan gi skadelige effekter på økosystemer og vegetasjon. Både NO2 og SO2 bidrar til forsuring og overgjødsling av vann og vassdrag. CO og NO2 bidrar også til dannelsen av bakkenær ozon, og dermed ozoneffekter på vegetasjon og materialer. SO2 medfører dessuten korrosjon og nedbryting av materialer i bygninger og kulturminner.

Veitrafikk, boligoppvarming, langtransportert forurensning og industri er kilder til lokal luftforurensning. De viktigste faktorene som påvirker utslippene fra disse kildene er:

• økonomisk vekst gir økt trafikkvolum
• lokalisering av bedrifter og boliger påvirker transportbehovet
• veibygging påvirker transportmengden
• bilhold øker mobiliteten
• boligstørrelse påvirker oppvarmingsbehovet
• tilgjengelig teknologi påvirker utslipp gjennom rensing og redusert forbruk

Vekst i den nasjonale økonomien, økende internasjonal handel, endringer i arealbruksmønsteret og økt privat forbruk medfører økt transportbehov. Økt trafikkvekst reduserer effekten av strengere utslippskrav og teknologiforbedringer i bilparken.

Veitrafikk er den største kilden til lokal luftforurensning. Både utslipp av eksos og asfaltslitasje fra piggdekkbruk bidrar til utslipp av svevestøv. Vedfyring er også en viktig utslippskilde. I Oslo bidrar veitrafikken med over 70 prosent av konsentrasjonsnivået av svevestøv langs veier, vedfyring med 15 prosent og langtransportert svevestøv med 10 prosent. Utslippsberegninger viser at utslippene fra veitrafikk og vedfyring går nedover.

Utslipp fra veitrafikk

Andelen av bidraget fra eksos og oppvirvlingen av asfaltsstøv varierer med tid og sted. Vinterstid utgjør bidraget fra oppvirvling av asfaltstøv opp mot 60 prosent av konsentrasjonsnivået av svevestøv. En bil med piggdekk produserer opp til 100 ganger mer støv enn en tilsvarende bil med piggfrie dekk på grunn av økt slitasje av veidekke.

Eksos fra biltrafikk bidrar med over 90 prosent av konsentrasjonsnivåene for NO2.

Dieselbiler har høyere utslipp av NO2 og partikler enn bensinbiler. Strengere europeiske utslippskrav både til bensin- og dieselbiler har ført til at nyere dieselbiler har betydelig lavere utslipp av NOx og partikler enn eldre dieselbiler. De tunge kjøretøyene, som stort sett er dieselkjøretøy, er en stor kilde til lokal luftforurensning, særlig gjelder dette NO2.

Vedfyring, industri og langtransporterte forurensninger

Vedfyring fører til betydelige utslipp av svevestøv og PAH, spesielt på kalde dager om vinteren når det fyres mye. Andre viktige kilder til lokal luftforurensning er utslipp fra industri, særlig svevestøv og SO2, og langtransportert forurensning fra andre europeiske land.

Vi har nasjonale mål for konsentrasjoner av ulike forurensende stoffer i utendørsluft. I tillegg har vi juridisk bindende grenseverdier. Disse er beskrevet i kapittel 7 i forurensningsforskriften. Det er kommunen er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet.

Tiltak for å redusere utslipp fra veitrafikk og kjøretøy:

• Trafikkreduserende tiltak er mest effektive når flere brukes samtidig, for eksempel kombinasjoner av veiprising, parkeringsrestriksjoner og kollektivsatsing. Andre virkemidler kan være aktiv bruk av plan- og bygningsloven knyttet til lokalisering av virksomheter og boliger for å redusere totalt transportbehov, og få til en overgang til miljøvennlige transportformer. De rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging er et virkemiddel for dette.
• Tekniske tiltak kan brukes for å redusere eksosutslippene fra kjøretøyene. Utslippskravene til biler skjerpes stadig samtidig med at kvaliteten på bensin og diesel forbedres. Fra 1. januar 2005 ble det innført krav at om drivstoff til personbiler og tunge kjøretøy skal være svovelfritt. Bruk av piggdekk kan reduseres gjennom lokale forskrifter om piggdekkgebyr. Utslipp fra veitrafikken kan også reduseres gjennom økt bruk av alternative drivstoffer, for eksempel gass, biodiesel, hydrogen eller elektrisitet.

Tiltak for å redusere utslipp fra vedovner

Fra 1. juli 1998 ble det innført krav til utslipp av svevestøv fra nye vedovner som selges. For å redusere andelen eldre, forurensende ovner kan kommunene innføre panteordninger for å stimulere til at gamle over byttes ut med nye ovner med lave utslipp. Dette er forsøkt for eksempel i Oslo og Bergen. Andre aktuelle tiltak er installering av renseenheter på pipa eller montering av en etterbrenner i eldre forurensende ovner.

Tiltak for å redusere langtransportert forurensning

Langtransportert forurensning reduseres gjennom internasjonale avtaleverk og EU-direktiver. Eksempler på dette er konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning og EU-direktivet som skal begrense utslipp fra større forbrenningsanlegg. I tillegg kommer det et nytt direktiv som gir en øvre grense for utslipp av ulike stoffer ("Takdirektivet").

Hvor langt kommer vi med dagens tiltak og virkemidler?

Kommunene har satt i verk en rekke tiltak for å bedre den lokale luftkvaliteten. Eksempler på slike tiltak er restriksjoner på bruk av piggdekk, hastighetsreduksjoner og vedlikehold av veier.

Det er viktig at nasjonale myndigheter legger til rette for at kommunene kan videreføre og intensivere dette arbeidet, samt gi kommunene nye virkemidler. For å oppnå gode resultater er det viktig med en helhetlig virkemiddelbruk, og et godt samarbeid både lokalt, regionalt og sentralt. Med dagens tiltak og virkemidler vil det være vanskelig å nå flere av de nasjonale målene og forskriftsfestede kravene til luftkvalitet.