FN og miljø
FN er hovedarena for globalt miljøvernsamarbeid. Kommisjonen for bærekraftig utvikling (CSD) er FN-systemets organ for oppfølging av Rio-konferansen og for policy-utforming i skjæringspunktet mellom miljø og utvikling. FNs miljøvernprogram (UNEP) har viktige overvåknings- og analyseoppgaver for den globale miljøtilstanden. FNs utviklingsprogram (UNDP) arbeider også med miljø. I tillegg har de enkelte FN-konvensjonene på miljø egne sekretariater for oppfølging av konvensjonene.
I september 2002, ti år etter Rio-konferansen, oppsummerte CSD arbeidet med bærekraftig utvikling siden 1992 på en global konferanse i Johannesburg, Sør-Afrika (World Summit on Sustainable Development - WSSD). Under konferansen ble det utarbeidet en rekke mål for bærekraftig utvikling.
Under FNs milleniumstoppmøte i 2000 ble det fastsatt åtte mål (Tusenårsmålene) for utvikling. Tusenårsmål syv omhandler miljø.
GEF skal dekke ekstra kostnader
Global Environment Facility (GEF) ble opprettet for å dekke de omforente tilleggskostnadene ved å gjennomføre tiltak som gir globale miljøfordeler. De seks områdene som kan motta GEF-midler er:
- klimatiltak
- biologisk mangfold
- beskyttelse av ozonlaget
- internasjonale vannspørsmål
- foringelse av landområder
- tungt nedbrytbare organiske forbindelser
GEF fungerer som finansieringsmekanisme for FN-konvensjonene om klima, biologisk mangfold og tungt nedbrytbare organiske forbindelser.
Andre internasjonale fora
Miljøutviklingen påvirkes også sterkt av beslutningsprosesser i fora som i utgangspunktet ikke har miljøvern som hovedmålsetting eller hovedansvar. Slike fora inkluderer blant annet Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Internasjonalt er det derfor viktig å ha en konsistent politikk i alle fora som tar beslutninger som kan påvirke miljøtilstanden eller rammevilkårene for miljøvernpolitikken.