Friluftlivsområder

Norge er rikt på naturområder, men friluftslivet er avhengig av at områdene er tilgjengelige for befolkningen. Allemannsretten sikrer oss rett til fri ferdsel i skog og mark, men den kan ikke hindre at for eksempel nedbygging eller andre arealendringer gjør områder ubrukelig til friluftsliv. Det offentlige ønsker derfor i enkelte tilfeller å kjøpe opp verdifulle områder for å kunne sikre det som friluftslivsområde.

Maridalen i Oslo. Foto: Gro Haram, Klif
Maridalen i Oslo. Foto: Gro Haram, Klif

Økt behov for friluftslivsområder i byer og tettsteder

En stadig større del av befolkningen bor i byer og tettsteder. Det fører til et økt behov for grøntområder og utfartsområder i nærheten av bebyggelser. I tillegg til at slike områder vil øke tilgjengeligheten til naturopplevelser, vil det ha en gunstig effekt på folkehelsa og redusere bilbruk/klimautslipp.

Økt press på friluftlivsområder

Sentralisering, spesielt i og rundt byene, og generell velstandsøkning har ført til større press på arealene. Dette fører til at mulighetene for å drive friluftsliv i nærheten av boligområdene svekkes. Blant annet bygges attraktive naturområder ned. Dermed reduseres de i størrelse og kvalitet. Tilgjengeligheten til mange gjenværende områder blir også vanskeligere.

Tilgangen på friluftlivssområder skal være god

Miljøvernmyndighetene har som mål at tilgangen på og tilgjengeligheten til grøntareal, turveier, større naturområder og bade- og fiskeområder skal gi mulighet til et variert friluftsliv i hverdagen og i ferier. For å sikre områder mot ødelegging og nedbygging, eller for å gjøre dem mer tilgjengelige, er det ofte nødvendig med innsats fra det offentlige. I hovedsak er det kommunene som må ta vare på områdene gjennom sin arealplanlegging. I noen tilfeller må områdene sikres for friluftsliv ved at kommunen eller staten kjøper arealene eller lager avtaler med eieren. Det er særlig viktig å sikre bynære arealer.