Farlig avfall

Ifølge Statistisk sentralbyrå ble totalt 1 123 000 tonn farlig avfall behandlet ved godkjente anlegg i 2008. Dette var en økning på 4 prosent i forhold til året før. Samlet sett har det blitt registrert stor økning i mengdene siden 1999. Store deler av økningen skyldes at listen over farlig avfallstyper har blitt utvidet. Datagrunnlaget har også blitt bedre. Den reelle økningen er derfor mindre enn det statistikken viser.

Mindre farlig avfall går til ukjent håndtering

Rundt 65 000 tonn farlig avfall ble håndtert på ukjent måte i 2008. Mye av dette avfallet er kreosotholdig trevirke som gamle jernbanesviller, master og lignende som brukes blant annet i private hager og langs turstier. Noe av det farlige avfallet som er håndtert på ukjent måte kan ha blitt blandet med vanlig avfall, sluppet ut i kloakken eller dumpet direkte i naturen.

Farlig avfall som leveres til godkjent behandling blir ikke alltid registrert på riktig måte. Klima- og forurensningsdirektoratet antar derfor at deler av de 65 000 tonnene likevel kan være håndtert ved godkjente behandlingsanlegg.

Det farlige avfallet myndighetene ikke vet hvor tar veien, er fordelt slik ut fra SSB sine beregninger:

 Hovedgruppene farlig avfall med ukjent håndtering er:

• ca. 30 000 tonn annet organisk farlig avfall
• ca. 28 000 tonn oljeholdig avfall
• ca.   3 000 tonn tungmetallholdig avfall og forurensede masser
• ca.   1 000 tonn løsemiddelholdig avfall
• ca.   3 000 annet eller ukjent farlig avfall

Impregnert treavfall utgjør hoveddelen av "annet organisk farlig avfall", men noe inngår også i det tungmetallholdige avfallet.

Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Farlig avfall på avveie kan føre til at miljøgifter spres og hoper seg opp i naturen. Spredningen kan skje gjennom forurenset sigevann fra deponier eller gjennom utslipp av forurenset røykgass, slagg eller aske fra forbrenningsanlegg. Hvis vi tømmer farlig avfall i kloakken, kan det medføre spredning av miljøgifter i naturen.

Dersom farlig avfall samles inn og behandles forsvarlig kan spredning av miljøfarlige stoffer unngås.

Andelen avfall som regnes som farlig avfall øker

Vi får stadig mer kunnskap om stoffers farlige egenskaper og om hvilke produkter disse stoffene brukes i. Dette fører til at den andelen av avfallet som regnes som farlig avfall øker. For eksempel ble avfall fra impregnert trevirke klassifisert som farlig avfall fra 2003. Fra 2004 ble avfall som inneholdt visse typer bromerte flammehemmere også klassifisert som farlig avfall.

Avfallsmengdene påvirkes av forbruket i samfunnet. Forbruksvekst gir økt avfallsmengde og også mer farlig avfall. Spesielt har mengden farlig avfall fra forbruksvarer økt. I tillegg vil mengden farlig avfall i stor grad påvirkes av utviklingen i industrien og næringslivet. I Norge har dette blant annet vist seg i form av en betydelig økning i mengden farlig avfall fra offshore-virksomheten i løpet av 1990-årene.

Regelverk, kontroller, tilsyn, bransje- og avgiftsordninger og informasjon brukes i arbeidet for å sikre forsvarlig håndtering av farlig avfall.

Informasjon

Informasjon til husholdninger og virksomheter om hva som er farlig avfall, hvordan det skal håndteres og hvor det skal leveres er grunnpilaren for å unngå at farlig avfall kastes sammen med annet avfall. Både forurensningsmyndighetene, kommunene og avfallsselskapene bidrar til å spre informasjon.

Regelverk

Kapittel 11 i avfallsforskriften omhandler farlig avfall. Forskriften definerer hva som er farlig avfall. Hovedkravet er at farlig avfall ikke skal blandes med annet avfall. Forskriften inneholder også krav om håndteringstillatelse, leveringsplikt, kommunenes ansvar, deklarering, tilsyn og kontroll.

I avfallsforskriften og andre forskrifter finnes i tillegg en rekke regler knyttet til bestemte typer farlig avfall eller tilgrensende områder. Dette gjelder blant annet for batterier, spillolje, oljeholdig avløpsvann, fotokjemikalier, amalgam, PCB, KFK, brann- og eksplosjonsfarlige varer, eksport og import av farlig avfall, kjemikalier, kjemikaliemerking og internkontroll.

Tillatelse

Som hovedregel skal den som håndterer farlig avfall ha tillatelse fra forurensningsmyndighetene. Klima- og forurensningsdirektoratet gir tillatelser til innsamling og behandling av farlig avfall, mens fylkesmannen gir tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall. Tillatelsene omfatter vilkår som skal sikre forsvarlig håndtering av det farlige avfallet.

Kontroll og tilsyn

Forurensningsmyndighetene fører tilsyn og kontroll med all håndtering av farlig avfall.

Returordninger

Det er etablert returordninger for flere typer av farlig avfall. Blant annet er det etablert en refusjonsordning for spillolje og bransjeordninger for blybatterier og eldre PCB-holdige isolerglassruter. Tall fra SSB viser at praktisk talt alle vinduer med PCB ble samlet inn i 2007. Et annet eksempel er ordningene for innlevering av elektrisk- og elektronisk avfall (EE-avfall). Tidligere ble for eksempel hele TV-apparatet som oftest behandlet som vanlig avfall uten at de delene som inneholdt farlige stoffer ble sortert ut. Delene som inneholder farlige stoffer blir nå sortert ut og disponert som farlig avfall.

Strategi for farlig avfall

For perioden 2008-2010 videreføres strategien for farlig avfall. Klima- og forurensningsdirektoratet vil ha et spesielt fokus på sju typer farlig avfall. Disse typene er det viktig å få kontroll med, fordi det kan være spesielt farlige stoffer i dette avfallet. Alle disse stoffene er oppført på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste.

Delmål for strategien for farlig avfall 2008-2010:

• øke kunnskapen om farlig avfall hos forbrukere og næringsliv, og tilrettelegge for miljøvennlige innkjøp
• øke innsamling av prioritert farlig avfall og sikre en miljømessig riktig behandling
• øke kunnskapen om mengden farlig avfall som oppstår og identifisere nye typer farlig avfall
• utvikle regelverk og virkemidler som regulerer miljøgiftinnhold i produkter slik at mengden farlig avfall som oppstår reduseres over tid.